Ved en salgstransaksjon har man en kjøper og en selger. Selger mottar penger fra kjøper. Kjøper mottar en vare eller en tjeneste fra selger. En vare er et konkret objekt som skifter eier fra selger til kjøper. En tjeneste er en aktivitet eller et arbeid som selger utfører for kjøperen. Kjøper og selger kan også være firma eller en bedrift. Hele transaksjonen er ikke nødvendigvis knyttet til same person. I transaksjonen inngår følgende aktiviteter:

 

1.    Det inngås en avtale (bestilling),

2.    Det skjer en betaling,

3.    En vare bytter eier, eller det leveres en tjeneste.

 

Rekkefølgen kan være likegyldig. Men det er naturlig at det foreligger en avtale før tjenesten leveres.

En salgstransaksjon er ikke det samme som å bytte. Vet et bytte kan ikke selger og kjøper klart defineres fordi det skjer en utveksling av varer og tjenester begge veier. Likevel er det en klar parallell på den måten at det inngås en avtale og at det skjer en utveksling av varer eller tjenester. Bytting og salg er de to metoder for utvekling av varer og tjenester som er basert på gjensidighet. Ikke nødvendigvis jevnbyrdighet, men gjensidighet på den måten at de er basert på at det inngås en avtale i forbindelse med transaksjonen.

Det finnes andre ensidige metoder. En av dem er «gaven». En slik transaksjon er verken bytting eller salg. Giveren gir gaven uten krav om motytelse. Virkeligheten er sannsynligvis ikke fullt så ideell. Veldig mye av gavene som gis er i realiteten bytting. Får du en julegave forventes det at du gir en gave tilbake. Mange gaver er ofte gitt i den hensikt å bløtgjøre eller påvirke mottakeren i forskjellig retning. Følgelig kan man anta at rike og mektige mennesker gjerne får mer gaver enn de som trenger det. Ideelle gaver gis selvsagt også, som gaver til fattige eller mennesker som av en eller annen grunn er kommet i nød. Men også her kan motivet ofte være blandet. En del religiøse mennesker gir fordi de har hørt at de skal «få sin lønn i himmelen». For dem er det å gi det samme som når andre setter penger i banken. I andre tilfeller er gaven utrykk for en tilbøyelighet som ofte er kalt «handicapprinsippet». Det kan handle om ønsket om å vise seg frem. Det som er interessant her er at om mottakeren er en person så kan en slik gave gi mottakeren en tilsvarende beklemt følelse. Det kan handle både om følelse av ydmykelse og følelsen av å bli stående i en slags gjeld til giveren.

 

Enda en metode for utvekling er tyveri eller ran. Denne metoden kjennetegnes ved at «giveren» er ufrivillig deltager og at mottakeren bruker en eller annen teknikk for å få tak i det han ønsker likevel. Det er umulig å liste opp alle metoder som brukes til dette for menneskets oppfinnsomhet er ubegrenset. Men for å liste opp noen:

1.    Ran, mottakeren har fysisk overmakt og benytter denne til å ta det han ønsker.

2.    Tyveri: mottakeren skaffer seg det han ønsker i det skjulte

3.    Manipulasjon: Mottakeren manipulerer giveren, for eksempel ved bruk av religion.

4.    Svindel: mottakeren bløffer til seg det han ønsker. Regelrett lurer giveren.

 

Salgstransaksjonen står i motsetning til alt dette. For den forutsetter en frivillig og villet avtaleinngåelse. Dette er den beste formen for transaksjoner mellom mennesker fordi dette er vinn-vinn for begge parter. Når jeg betaler fem hundre kroner for en skjorte, så gjør jeg det fordi skjorten, for meg, er verdt mer enn mine fem hundrelapper. For selgeren er det motsatt. For ham er hundrelappene mer verdt enn skjorta. Følgelig så tjener vi begge på handelen. Det blir en vinn-vinn mellom oss. I motsetning til de andre metodene, som ofte innebærer både konflikt, sosiale spenninger og nedverdigelse, så er dette den mest verdige formen for transaksjon mellom mennesker. Den karakteriseres ved likeverd mellom partene.