Det fromme mennesket

Fromhet handler vel i første rekke om gudfryktighet. Det er at et menneske fremstår som bunnsolid dedikert sin gud og sin religion. Jeg (mis) bruker begrepet til også å la det hele dreie seg om moral. Altså, et fromt menneske er et som fremstår med en særegen høy moral.  Vi mennesker kan bare observere de andre utenfra. Vi er klar over at det er forskjell på hva et menneske er og hva det fremstår som. Det falske mennesket har en bevisst strategi om å fremstå som det passer og det har mindre sammenheng med hvem den personen egentlig er.

Fromhet som sosial pynt kan forsterkes med å bli «mer moralsk» enn gjennomsnittet. Dette går sjelden på nye moralnormer, men heller i retning av en strengere moral.  For endring av moralnormer har jo som regel den stikk motsatte virkning enn som sosial pynt. Da risikerer man å bli ansett som umoralsk. Nei, det er strengheten som er den enkleste veien til suksess i konkurransen om å fremstå som den mest moralske. Dermed har vi identifisert en konkurranse i moralsk strenghet. Og dette kan være med på å forsterke moralnormene i kulturen, høyne nivået, øke intoleransen og skape en klarere moralsk sortering mellom mennesker.

Det fromme mennesket pynter seg altså med moralen. Det behøver ikke nødvendigvis å dreie seg om en bevisst strategi. For det kan også dreie seg om å pynte seg moralsk for seg selv. Kan en slik strategi ha en reproduksjonsmessig verdi? Så absolutt, kanskje både direkte og indirekte. Forfatteren Bjørn Olav Nordal, som jo kommer fra samme adventistmiljø som meg, skrev i boka «Nesten til stede» at talerstolen var skolens beste sjekkested.  Historien handlet om hans opphold på en kristen internatskole. Det forteller at fromhet åpner kanaler for synlighet. Men fromhet signaliserer også høy selvkontroll og dermed også styrke, noe som igjen er et signal på dominans. Man blir stolt av seg selv, selv om man fremstår som ydmyk. Alt dette er sexy egenskaper som skaper attraktivitet. Å fremstå med høy moral signaliserer også trofasthet. Man fremstår med evne til å være dedikert, til å være seriøs. Dette et viktig kriterium både for menn og for kvinner. Men kanskje er dette ekstra viktig for kvinner, på grunn av farskapsusikkerheten.
I tillegg har jo strenge moralregler en kostnad. Det krever ressurser å holde dem. Og alt som krever ressurser kan bli gjenstand for det såkalte handicap-prinsippet. Se også her. Handicap-prinsippet handler om å vise et ærlig signal på god genkvalitet. Det ressurssterke individ har råd til å påta seg et handicap og likevel klare seg. Det å oppvise høy moral og fromhet er derfor et signal til omgivelsene om at man er ressurssterk, og dermed attraktiv på kjønnsmarkedet.

Alt dette er altså sosiale strategier som kan oppfattes som lønnsom i forhold til reproduksjon. Og det er ikke utenkelig at naturen går lengre med dette enn at det er enkelte av oss som rent bevisst kognitivt sverger til slike strategier, altså at de forsøker å fremstå som noe som de egentlig ikke er. For det er vel ikke usannsynlig at det å være from ikke nødvendigvis er en falsk strategi. Det kan være en ekte opplevd og følt tilbøyelighet som ligger der og skaper et genuint ønske om å være slik. Faktisk vil jo et ekte opplevd behov for å være from ha større muligheter til å lykkes, nettopp fordi det er ekte. Men i det sosiale spill er jo dette en form for indirekte sosial kannibalisme. For det å fremstå som veldig from setter jo alle andre i et dårligere lys. Og dette kan jo forsterkes ved mer direkte eller indirekte angrep på alle de umoralske elementene som florerer rundt om i samfunnet.  Både gjennom liv og uttrykksmåter blir jo slike mennesker til en slags vandrende moralsk korreks for alle andre, med den risiko det utgjør for andre til å oppleve sosial nedverdigelse. Og i sosiale klima hvor etisk verdi ikke står særlig høyt i kurs blir jo dette en konkret ekstra belastning, en byrde som andre må ta for å skape glansen fra det fromme mennesket. Så selvsagt er dette en strategi i egeninteressens ånd, en strategi som alle andre strategier.

Nå kan man innvende at en særlig from strategi har elementer i seg som kan ødelegge for reproduksjon. For eksempel sølibat, eller et vedkommende glipper på gode reproduksjonsmessige muligheter fordi vedkommende er standhaftig og trofast. Her finner vi selvsagt alle varianter, også de som er svært seksuelt aktive, men som klarer å skjule det, til de som aldri har sex. Dette har å gjøre med at fromhet kan deles opp i flere strategier, som jeg har nevnt her, hvor hver av dem i urtiden har vært vellykkede strategier for reproduksjon, men at vi har kommer opp i en variant som i dette tilfellet blir malplassert. Dette går jo igjen tilbake til tilbøyelighetenes diffuse natur. Naturen i seg selv er ikke intelligent. Den bare fremelsker tidligere vellykkede strategier.

En annen variant av dette kan handle om slektskapsseleksjon. Et glansmenneske er ikke en fordel bare for en selv, men også for ens nære slektninger.

 

Hjemmelekse:
Se denne videoen i lys av disse perspektiver og oppdag hvordan hun indirekte skryter av seg selv og sin egen fortreffelighet. Oppdag hvordan hun ubevisst, uten å vite det selv er influert av biologisk programmering:

·     Signaliserer dominans

·     Signaliserer stolthet

·     Signaliserer høy moralsk kapital

·     Signaliserer ærbarhet

·     Fremstår som et glansbilde

·     Er bedre enn de fleste