Fra Filosofi til etikk

 

Filosofien sett i et større perspektiv

Filosofien er mer grunnleggende enn alt annet i vår tenkning
Et område som f.eks. politikk er full av argumentasjon, det forutsetter logikk. Politikeren bygger sine beslutninger på det de tror er fakta og det de mener er riktige målsettinger. Det forutsetter henholdsvis erkjennelsesteori og etikk. Troen på f.eks. at senkning av skattene gir bedret konkuranseevne bygger bl.a. annet på forutsetningen om en viss determinisme i økonomien. Determinisme kan grovt sett beskrives som troen på at der alltid er sammenheng mellom årsak og virkning, og at der ikke finnes noen hendelse som ikke har noen årsak. Det er en typisk metafysisk oppfatning. På samme måte kan religion, kunst, vitenskap redusere til diverse filosofiske oppfatninger som hører inn under disse områdene. Det er ikke dermed sagt at alle politikere, teologer kunstnere eller vitenskapsmenn er bevisst klar over de forutsetninger de bygger på. Det er et åpent spørsmål om noen i det hele tatt er klar over alle de forutsetninger han eller hun bygger sine oppfatninger på. Vi mennesker opparbeider ofte en naturlig, ubevisst tillit til våre bilder av virkeligheten, til våre sanser, til vår moral. Kun når vi blir konfrontert med mennesker med andre oppfatninger at vi blir tvunget til å stille spørsmål. Er man da åpen og analyserende oppdager man raskt forutsetningene ikke er like. Det kan ofte være i slike øyeblikk man oppdager sine egne forutsetninger. Går man videre og analyserer hvilke forutsetninger disse forutsetningene hviler på havner man raskt inn i filosofiens område.
Det spesielle med oss mennesker i forhold til andre skapninger på vår planet, er at vi har en utpreget høy grad av fornuft, spesielt karakterisert ved et omfattende abstrakt symbolspråk og våre evner til å omskape våre egne omgivelser. Våre fornuftsevner har gitt oss en total overlegenhet i forhold til dyrene. Den har satt oss i stand til å utbre oss og til å kontrollere våre omgivelser i en så høy grad at vi er i ferd med å ødelegge både oss selv og resten av naturen. Vi er denne planetens selvutnevnte herrefolk.

Hva er sannhet? En bevegelig hær av metaforer, metonymier, antropomorfismer... Sannhetene er illusjoner som man har glemt er illusjoner.
	Friedrich Nietzsche

 Våre fornufts-aktiviteter kan grovt deles inn i fem kategorier: vitenskap, filosofi, religion, kunst og politikk. Disse aktiviteter preger individ og samfunn i forskjellig grad og form. De kan både overlappe og inneholde hverandre, alt etter hvilken form de har. Filosofien er den mest grunnleggende av disse kategoriene. Ut av både kunst, vitenskap, religion og politikk kan man utlede forskjellige filosofiske grunnholdninger. For mange av oss er imidlertid filosofien en nærmest ubevisst del av vår tenkning. Ofte mangler vi både ord og struktur på det som ligger i bunnen av våre oppfatninger. Mens religion, politikk, kunst og vitenskap er sentrale områder i vårt samfunn og utdannelsessystem, kommer filosofien mer i bakgrunnen. Dette gjelder iallfall på de lavere skoletrinn. På universitets-nivå kreves imidlertid Exsamen Philosopicum, et fag som de fleste ser på som et ork de må gjennom. Når filosofien dukker opp i andre sammenhenger er det som regel etikk det er snakk om. Både innenfor politikk, religion og vitenskap kan de etiske spørsmål til tider bli svært brennbare. Vi har derfor alle et visst forhold til etikk og til etiske spørsmål. Filosofiske spørsmål blir gjerne mest påtrengende når vi analyserer meningsforskjeller. Hva gjør at vi har forskjellige oppfatninger? Hva kommer det av at vi har forskjellige livssyn, eller politisk syn, eller tilhører ulike vitenskapelige retninger? Hva bunner slike forskjeller i?  Er det slik at jeg er en ærlig åpen sjel, mens motparten er stabukk? Er det slik at mange av oss inntar denne holdningen for å beskytte oss selv? Beskytte mot hva? Saken er den at dersom vi inntar den holdningen at motparten er akkurat like åpen og ærlig som en selv, må det være andre faktorer som er årsak til våre forskjellige oppfatninger. Nysgjerrige som vi er, tvinges vi inn i undersøkelser av dette problem. Dermed havner vi hodestups inn i filosofiske spørsmål. Hva oppdager vi?

 Vi oppdager at kunnskap og viten ikke lar seg begrunne rasjonelt, at etikken savner ethvert objektivt grunnlag, at grunnstørrelser som tid, rom årsak og virkning mer er menneskeskapte anskuelsesformer enn fysiske realiteter, at våre sikreste logiske slutninger ikke kan bevise seg selv. For oss mennesker, oss «herrefolk», som trodde vi hadde et objektivt grunnlag for vår høye stand, vi som trodde vi visste så mye, for oss er det et sjokk å oppdage vår egen ynkelige tilstand. Filosofien har den leie tendensen til å kle oss naken og forlate oss der uten å gi oss noe i stedet. Ikke rart mange velger å beholde sine illusoriske klær, ja forsvare dem med alle tenkelige midler. Personlig fylles jeg med en sterk indre uro med tanke på en slik tilstand. Skal de politiske, religiøse, vitenskapelige debatter aldri ha noen ende? Skal det aldri være mulig å komme til bunns i noe av dette? Skal slike debatter avgjøres av reklame, retorikk, markedsføring, utseende, klær, smykke, tv-tid, tankemanipulasjon, sensur, underkuelse og krig? Skal vårt samfunn dirigeres av predikanter, markedsførere og selgere? I kommersialismens navn bombarderes vi daglig av illusoriske inntrykk. Karrieren bestemmes mer av evne til å selge seg selv enn av saklige kunnskaper. En flink salgsmann selger mye mer av et dårlig produkt enn en middelmådig selger av et godt. Er dette sant kan vi trekke den enkle slutning at våre beslutninger bestemmes mer av de illusjoner en selger er i stand til å skape i oss enn av en rasjonell vurdering. Da er det vesentlig å poengtere at selgerens motiv ikke er din og min velferd, men hans egen bonus. De beslutninger vi tar er altså mer i selgeres favør enn av våre egne, og derfor heller ikke til vårt beste. Jo mer forvrengt våre oppfatninger er jo større er sannsynligheten for at vi tar gale beslutninger.  Motvekten mot dette ligger nettopp i de filosofiske spørsmål som mennesker har tumlet med i årtusener.

Logikk
Forsøkene på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål angående gyldige slutninger. Hvilke resonnementer er gyldige, hva mener vi med et gyldig argument osv.
Erkjennelsesteori
Forsøkene på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål angående vår erkjennelse. Hva er viten, hvordan oppnår vi sikker viten, eller kan vi oppnå det i det hele tatt?
Metafysikk
Forsøkene på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål angående virkeligheten. Metafysikken deles gjerne inn i to områder, nemlig ontologi og kosmologi. Ontologi er forsøket på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål eksistens. Kosmologi er forsøket på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål angående tid, rom og kausalitet (årsak/virkning)
Etikk
Forsøkene på å besvare de siste og mest grunnleggende spørsmål angående godt og ondt, rett og galt. Hva gjør noe verdifullt? Hva består det gode liv i? Hvilke kriterier ligger til grunn for bedømmelse av våre handlinger? osv.
Sokrates, en av oldtidens største filosofer, hadde «Kjenn deg selv» som valgspråk. Selvinnsikt, en riktig oppfattelse av seg selv, er en forutsetning for et godt liv. Innerst inne i oss er det noe som vet om de illusjoner vi bygger våre liv på. Et liv viet til disse illusjonene blir en stadig kamp mot disse kreftene, i oss selv og samfunnet vi lever i. Det kan ikke annet enn bli et liv i stadig uro, eller en falsk innkapslet trygghet.  Å nærme seg filosofiske spørsmål forutsetter ikke bare en viss intellektuell modenhet, men også en viss grad av psykologisk modenhet. Det er som noen opplever et medisinstudium, de går gjennom en fase der de finner alle mulige symptomer på seg selv. Tenk å få vite om alt som kan gå galt i sin egen kropp, hvilken risiko man tar kun ved å leve. Men tenk også på hvor mye en slik innsikt kan hjelpe til med å forbedre vår helse og forlenge våre liv. På samme måte er det med filosofien. Det krever tid å venne seg til tanken på f.eks. vår grunnleggende uvitenhet. Ikke desto mindre tror jeg at en større filosofisk bevissthet kan være nøkkelen til et bedre samfunn for alle.



Etikkens plass i filosofien

Filosofien kan grovt deles inn i fire hoved-områder: metafysikk, erkjennelsesteori, logikk og etikk. Der finnes selvfølgelig en rekke andre spesial-områder, men disse bygger på og forutsetter disse hovedområdene. Dessuten overlapper disse områdene hverandre en del.  Disse hovedområdene utkrystalliserer seg fordi de er mer fundamentale enn andre områder.  Etter min mening kunne man ha gjort en enda mer grov inndeling, da jeg mener etikken står i en særstilling i forhold til de andre områdene.  Svært forenklet kan man si at erkjennelsesteori (observasjon, eksperiment, sansing osv.), metafysikk (anskuelse) og logikk (gyldig resonnement) alle tilhører vår fornufts redskaper til å danne et forståelig bilde av den virkelighet som omgir oss. Et av de sentrale virkelighets-områder som omgir oss er vårt eget følelsesliv, som danner basis for etikken. Også dette området erkjennes av vår fornuft. I vår fornuft dannes et bilde av vårt følelsesliv. Et slikt bilde kan være et helt system av anskuelser, saksforhold og resonnementer. Den sterke påstanden i dette er altså etikken har sitt utspring utenfor vår fornuft, og at uten dette utspringet, våre følelser, fantes det ingen etikk. Jeg går ut fra at svært mange vil reagere på en slik påstand. Det kan være mange grunner til det. En av dem kan være at man ikke opererer med en slik avgrensning av fornuften slik jeg gjør. Jeg anser fornuften for å være den del av vår hjerne som opererer som en datamaskin. Den mottar data, strukturerer dem, og trekker logiske slutninger ut fra dem. Dette synet på etikken er ikke nytt. Allerede Aristoteles (385-322 f.kr) gav uttrykk for et lignende syn. Når Aristoteles strukturerer valget eller beslutningen, stiller han opp tenkning og overveielse på den ene siden og behov, følelse, streben på den andre. Som vi senere skal se bygger tradisjonell beslutnings-teori på nøyaktig den samme strukturen.

Et annet poeng som må nevnes allerede nå, er at etikk i høyeste grad dreier seg om valg, hvor fornuften er selvsagt en aktiv deltager. Paradoksalt kan man si det slik at evnen til å velge avhenger 100 % av fornuften, men også 100 % av vår vilje(ønske, behov, følelse). Det er derfor håpløst å nærme seg etikken uten å ta med fornuften. Men etikkens utspring, basis ligger ikke i fornuften. Min fremstilling av beslutningsteorien er ment å skulle hjelpe oss til å se forskjellen her. Som en oppsummering på det hele

har jeg valgt å fremstille dette overblikk i følgende skjema:  Bakgrunnen for all menneskelig handling kan deles inn i tre plan, verdi-planet, fornuftsplanet og det fysiske planet. Det fysiske planet kan videre deles opp i selve bevegelsen (handlingen) og dens konsekvenser. Fra utsiden kan vi kun observere dyrs og menneskers handlinger eller atferd og deres fysiske konsekvenser. Som mennesker kan vi i erkjenne vår egen fornuft og våre følelser. Naturlig antar vi at andre mennesker og til en viss grad dyr ligner på oss selv.  Det gir et slikt skjema en viss allmenngyldighet. Det gir også meg en måte å strukturere min bevissthet på som setter meg i stand til å avgrense etikkens plass i vår natur.