Da jeg gikk gjennom mine gamle skriverier hvor pliktbegrepet også blir analysert fikk jeg en assosiasjon om å spesifisere hva jeg tenker plikt egentlig er for noe.  Da tar jeg utgangspunkt i refleksjoner om det utilstrekkelige mennesket og erkjennelsen av at individets tilbøyeligheter står i et innbyrdes motsetningsforhold til hverandre. Med dette som utgangspunkt er det nærliggende å anta at vi har mentale mekanismer som evner å undertrykke de tilbøyelighetene i oss som ikke får utløp i våre handlinger. Dette er kontrollmekanismer som på det overordnede plan oppleves rent bevisst. Med dette som utgangspunkt kan vi formulere en subjektivistisk definisjon på plikt:

Plikt er den mentale energi som må mobiliseres for å nøytralisere de tilbøyeligheter vi ikke finner rom for, til å få utløp i våre handlinger, og motsatt, den mentale energi som må mobiliseres for å overvinne negative tilbøyeligheter eller motvilje til å gjennomføre handlinger.

I den grad plikten ikke oppfattes som en normal mental mekanisme regner jeg den som å være en illusjon.

Rent etisk er plikten nøytral og må regnes som å tilhøre vår mentale verktøykasse. Den kan med andre ord benyttes både positivt og negativt. På den ene side kan den hindre en manns impuls om å voldta, på den andre siden kan den fjerne et menneskets skrupler mot å begå massakre.

Denne måten å se plikten på avviker noe fra den ytre plikt.  Her hevder jeg at plikten er et resultat av det sosiale spill. Min nye måte å se plikten på nyanserer dette bildet. For mekanismene som ligger bak plikten, som handler om å kontrollere tilbøyeligheter, må jo selvsagt ha eksistert mye lengre enn mennesket. Jeg tenker at denne evnen eksisterer i mange andre dyrearter som lever i dag.  Når det gjelder plikt-illusjonen som jeg snakker om her, så er denne utelukkende menneskeskapt. I min verden er dette et resultat av språk og begrepsdannelse.
En annen refleksjon er at den ytre plikt, som skapes av det sosiale spill ikke ville vært mulig uten at vi hadde disse grunnleggende selvkontrollerende mekanismer jeg snakker om her.