Kunnskapsteori

Innledning

Vi er født nysgjerrige. Men de fleste av oss oppdager fort at vi mennesker til dels har store avvik i forhold til hvordan vi oppfatter verden. Vi møter alt fra det skråsikre, til det selvsikre til det usikre, til det akademiske, til spekulasjoner, til trusler, til manipulasjon og retorikk, og til alle mulige former for frontlinjer mellom forskjellige fraksjoner. For mange er vel dette kun en del av det sosiale spill. Det er kanskje ikke alle som beholder nysgjerrigheten livet ut. Men om vi virkelig ønsker å forstå, så vil vi før eller senere måtte komme opp med utfordringer av typen: Hva er kunnskap? Hvordan blir den til? Hvorfor oppfatter vi så forskjellig? Finnes det måter å kvalitetssikre dette på? Dette er filosofiske spørsmål som leder oss inn i kunnskapsteorien. For meg er dette ingen unyttig akademisk øvelse. Det handler regelrett om troen på at jo mer man forstår verden, desto bedre er muligheten for å beherske den. Dette er en rasjonalitetens grunn-tese. All erfaring synes å bekrefte akkurat dette. Kunnskapen vinner over ignoransen. Derfor er dette viktig.

Guide

Jeg deler kunnskapsteorien grovt inn i to deler. Den ene er orientert om hvordan kunnskap blir til. Den andre handler om kunnskapsinnholdet (virkelighetsoppfatning). Innenfor filosofien kalles den første for erkjennelsesteori (eller epistemologi). Mens den andre består av flere filosofiske hoved-disipliner: metafysikk, eksistensen (ontologi) og vitenskap. I modellen under har jeg splittet disse opp i flere moduler med utgangspunkt i mine refleksjoner av dette.

Men mitt bilde av kunnskapsteorien blir ikke komplett før jeg har nevnt de faktorer som virker forstyrrende i dette bildet. Sannsynligvis har den filosofiske motoren hatt kunnskapsmessig uenighet som drivkraft. Hvorfor oppfatter vi ting så forskjellig? Hvorfor er vi så uenige? Og vi kan jo ikke ha rett alle sammen samtidig … eller kan vi det? Da er det betimelig å spørre oss selv: hva er det som kan forstyrre eller ødelegge erkjennelsesprosessen? Selvsagt kan det være veldig mye, men her er mine forslag til hva som er de viktigste:

1)   Fortolkningsproblemet

a.    Kunnskapens gravitasjonslov

b.   Ressursproblematikk

c.     Tendensiøs fortolkning

2)   Det sosiale spill:

a.    Prestisje

b.   Sosial rasjonalitet

c.     Manipulasjon

d.   Overtolkning

e.    Religion

3)   Språk

a.    Det naturlige språk

b.   Språkbobler

4)   Uforvarende blanding av fakta og verdier

a.    Teleologisk fakta-argumentasjon

b.   Slutninger mellom er og bør