Ikke rart at noen av oss med litt mer filosofisk legning ikke skjønner noe av adventistisk teologi. Her er et brev jeg en gang skrev, som et innlegg til Tidens Tale. Kan ikke huske om jeg sendte det.

Hva er sannhet? (et filosofisk utgangspunkt)

I "Tidens Tale" nr. 6 1992 forsøker Ingvald Seglem å besvare spørsmålet: Hva er sannhet?  Seglem tar et typisk religiøst utgangspunkt og anvender konklusjonene til å kritisere vitenskapen. Men vitenskapen bygger på en filosofisk oppfatning av sannhetsbegrepet. Den måten man forsøker å definere "sannhet" på  i enkelte kristne kretser virker perspektivløs sett fra en filosofisk side. Seglem viser til Joh 14,6, hvor Jesus sier "Jeg er veien sannheten og livet". Ofte ser man også henvisninger til Joh 17,17 hvor det står "Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet". Feilen med denne anvendelsen er at disse skriftsteder ikke er definisjoner. De har ikke form av definisjon, og handler om noe helt annet enn en drøfting av sannhetsbegrepet. Utsagnet "Norge grenser til Sverge er sannhet" kan neppe motsies. Men det er ikke dermed sagt at man kan snu dette rundt ved å si at sannhet betyr at Norge grenser mot Sverge. Forstått slik betyr sannhet "alt som er sant" (sirkel-definisjon). Det finnes flere filosofiske teorier om sannhet. To dominerende retninger er korrespondans-teorien og koherens-teorien. Korrespondans-teorien er den tradisjonelle måten å forstå sannhetsbegrepet på. Den sier at sannhet er en oppfatning som stemmer overens med virkeligheten. Koherensteorien sier at en oppfatning er sann dersom den passer inn i et sammenhengende og helhetlig system av oppfatninger. Slike drøftelser av sannhetsbegrepet er meningsfulle fordi de bygger på det allmenn-menneskelige og er uavhengig av religion og livssyn. Vitenskapen bygger på dette filosofiske idealet. Dens mål er å bringe vår oppfatning av virkeligheten mest mulig i harmoni med det som sanser og måleinstrumenter forteller. Her har våre egne fordommer vist seg å være et stort problem. Det viser seg nemlig at vi alle forstår ting ut fra vår egen forforståelse. I den grad vår egen forforståelse er feil blir også ny kunnskap forstått feil. For å høyne kvaliteten på den kunnskap vitenskapen produserer, har man utviklet teknikker for nøyaktig og systematisk observasjon, teknikker for å sikre riktige slutninger (logikk og matematikk) og teknikker som i størst mulig grad søker å avsløre uriktige fordommer (den hypotetisk deduktive metode). Selve den filosofi vitenskapen er grunnet på virker begrensende. Vitenskapen kan ikke uttale seg om metafysiske dogmer, ei heller kan den bruke disse i vitenskapelige forklaringer. Slike forestillinger er ikke allmennmenneskelige og de unndrar seg vitenskapelig forskning. Det er ikke dermed sagt at vitenskapen benekter disse, det kan man jo ikke nettopp fordi det er umulig å forske på dem. Ut fra et slikt ståsted er evolusjonsteorien pr. i dag den beste vitenskapelige teori for livet på jorden. Så lenge man ikke kan finne andre alternativer som fyller vitenskapelige krav vil denne teorien bli fastholdt og bygd videre på.

 

Vennlig Hilsen

Munken ;-)