Jeg kan ikke huske å ha sett refleksjoner rundt kresenhet. Selvsagt finnes det nok. Men jeg vil forsøke å definere det på min egen måte. Da tar jeg først tak i begrepet preferanse. Jeg definerer preferanse til å være stort sett synonymt med begrepet subjektinformasjon. Det er det som er styrende eller retningsgivende på våre valg. Med disse koblingene så gir det seg at preferanser kan variere i styrke og ha både positiv og negativ polaritet. Positive preferanser er noe vi graviterer mot, mens negative preferanser er noe vi unngår. Med dette på plass kan kresenhet definertes som høy grad av varians på preferanser i forhold til egenskaper på alternativer som individet ellers sorterer inn under samme klasse.

Dette ble teoretisk. Å sortere noe under samme klasse betyr i dette tilfellet å anse et sett av alternativer til alle å være kandidater for det samme valget. Eksempler på slike klasser kan være kaffe, vin, bil, rekkehus eller partner. Hvis man bare foretrekker en eller to type rødvin, og unngår alt annet så passer utrykket at man er kresen på rødvin. Preferansene er høy på noen veldig få og kanskje negativ på alt annet.

Det er ikke tvil om at vi mennesker svært er forskjellige på dette området. Her er noen spørsmål jeg tenker å reflektere over:

·     Hvordan formes kresenhet hos det enkelte individ?

·     Er kresenhet en generell del av personligheten eller er det slik at vi utvikler kresenhet på forskjellige områder uavhengig av hverandre? (veldig kresen på musikk, men drikker all slags rødvin)

·     Hva er sammenhengen mellom kresenhet og livsoverskudd?

·     Hva er sammenhengen mellom kresenhet og motstandskraft?

·     Hva er sammenhengen mellom kresenhet og overflod?

·     Finnes det kjønnsforskjeller i forhold til kresenhet?

·     Er det en sammenheng mellom kresenhet og kravstorhet?

·     Er det sammenheng mellom kresenhet og det sosiale spill?

·     Kan kresenhet forklares ved hjelp av det naturlige utvalg?

Jeg vet ikke svaret på noen av disse spørsmålene men jeg har gjort meg noen refleksjoner og antagelser.

Hvordan formes kresenhet hos det enkelte individ?

Jeg antar at vi har å gjøre med både medfødte og miljømessige komponenter.  Det er stor forskjell på små barn i forhold til preferanse for klær og ikke minst mat. Jeg tar det derfor nærmest som gitt at vi er født med forskjellig kresenhet på forskjellige områder. 

Men jeg tenker at den miljømessige komponenten også er sterk. Faktorer som påvirker dette handler selvsagt om erfaringer. Jeg tenker også at våre lidenskaper eller aversjoner også kan formes av tilfeldige opplevelser. For eksempel at man får «spysjuka» etter at man har spist en haug med pannekaker like før. Slikt kan føre til en livslang aversjon mot å spise pannekaker. Jeg tenker også at det å bli utsatt for tvang i forhold til mat eller andre ting også kan slå ut på samme vis. Men faktorer som er nevnt i noen av spørsmålene jeg har oppgitt regner jeg som generelle faktorer som kan påvirke dette. Det er altså faktorer som livsoverskudd, motstandskraft, overflod/fattigdom, kjønn, sosial status og det sosiale spill generelt.

Er kresenhet en generell del av personligheten?

Jeg tenker det er en kombinasjon, men likevel tror jeg at mennesker som er veldig kresne på et område, også kan tendere til å være generelt kresen på mange områder. Dette er nok noe som går an å forske på. Det hender jo at personer får karakteristikken «kresen» sånn rent generelt. Vi tenker oss da at dette er en person som ikke tar til takke med hva som helst på mange områder. Men, som sagt, dette burde nok forskes på. For det kan jo være at en person som er veldig kresen på f.eks. mat at omgivelsen tenderer til å generalisere denne egenskapen uten at det nødvendigvis er tilfelle.

Hva er sammenhengen mellom kresenhet og livsoverskudd?

Det er opplagt at det å være kresen er en kostbar egenskap, på den måten at det slett ikke er alle som har «råd» til dette. Det å ha råd til kresenhet forutsetter en viss overflod, mentale og praktiske ressurser til å være selektiv og livsoverskudd nok til å kunne prioritere dette. Ethvert rasjonelt valg krever innsats.  Individets mulighet til innsats fremkommer som et forhold mellom livsoverskudd og prioritering. Jo mer livsoverskudd desto mindre blir behovet for å prioritere. Livsoverskudd påvirker også dette indirekte på den måten at jo mer livsoverskudd man har jo større er muligheten til å reflektere over hva man opplever som viktig i livet. Denne effekten kan dempe kresenhet på uviktige områder, for dermed å gi plass til stor kresenhet i forhold til det som oppleves som veldig viktig.

 

Hva er sammenhengen mellom kresenhet og motstandskraft?

Motstandskraft gjør det mulig å tåle, eller å leve med alternativer som kanskje ikke er optimale eller oppleves som ubehagelige, men kanskje som likevel er det minste av flere onder helhetlig sett. Evnen til å tåle kommer godt med når opsjonene blir få og valgene blir vanskelige. Da er det bedre å ta det man har og gjøre det beste ut av det enn å la seg overmanne av misnøye og mismot. Motstandskraft handler også om å ha gjort seg refleksjoner om hva som er viktig her i livet, og ved hjelp av det, kunne tåle forhold som kanskje merkes negativt, men som er til å leve med, sett i den store sammenhengen.  Et godt eksempel på hvordan dette knyttes direkte til overlevelse kan være flyulykken i Andesfjellene i Chile i 1972. Alle som overlevde her, spiste kjøtt av de omkomne. De som ikke klarte det, døde.

 

 

Hva er sammenhengen mellom kresenhet og overflod?

Jo mer overflod vi har, desto mer selektiv har vi råd til å være. Overflod er et privilegium. Men kanskje det også kan være en plage på flere måter. Overflod handler ikke bare det materielle. Det handler om hele individets ressurstilgang. Dette inkluderer selvsagt også partnermarked og vennemarked. Uansett har vi begrensinger i forhold til antall venner og vi har ikke sosial aksept for mer enn en partner. Har man overflod av beilere vil dette selvsagt kunne oppleves som en plage. Men det er selvsagt et luksusproblem i forhold til de som ikke rekker opp til nederste hylle på partnermarkedet. Et annet negativt aspekter med overflod er muligheten for å miste et godt og sunt livsperspektiv. Dette er det ekte uetisk kresne mennesket. Det handler om personer som lager seg store problemer av små bagateller, klager på alt og generelt oppfører seg lite robust og umodent. Når det gjelder voksne mennesker tenker jeg at det kan ha sammenheng med en generell tomhet i livet på grunn av lite motgang. Vi observerer jo at mennesker som går gjennom mye motgang ofte får utvidet perspektivet på livet og derved får mer visdom til å skille mellom vesentlig og uvesentlig.  Det er jo også et privilegium.

Finnes det kjønnsforskjeller i forhold til kresenhet?

Å snakke om kjønnsforskjeller er politisk ukorrekt. Jeg vi derfor skynde meg å si at vi snakker om gjennomsnittsforskjeller. Det er ikke slik at kvinner og menn kan sorteres i to kategorier i forhold til kresenhet. Her er det store overlappinger. Men jeg antar at vi nok finner gjennomsnittsforskjeller her. Det er vel en allment akseptert oppfatning at kvinner i gjennomsnitt er mer kresne i sitt partnervalg enn menn.

Er det en sammenheng mellom kresenhet og kravstorhet?

Har man mye å gå på i det sosiale spill så øker sannsynligheten for at man viser frem mer av sitt ego, gjerne usymmetrisk på den måten at man krever mer av andre enn av seg selv. Normalt sett blir slik atferd korrigert av seg selv i det sosiale spill. Men selvsagt er det slik at mennesker som er mektige innenfor sitt område, eller på toppen av rangstigen ikke trenger å ta slike hensyn. I slike sammenhenger tenker jeg at det å være kresen og det å være kravstor henger sammen.

Er det sammenheng mellom kresenhet og det sosiale spill?

Refleksjonene over peker i retning av sammenheng med det sosiale spill. Men kresenhet kan også, i seg selv bli brukt som et middel i det sosiale spil. For det første kan det brukes som en ren hersketeknikk med det formål å psyke ned andre. Ved å være kresen er man samtidig negativ til andres prestasjoner eller framferd. Man uttrykker seg kritisk og inntar en perfeksjonistisk holdning til tingene. Dermed oppnår man å fremvise sin makt, man ydmyker andre og viser frem at man tilhører en «finere» klasse som ikke aksepterer noe annet enn det beste, eller fullkomne. Kresenhet også en litt spesiell avart av handikap prinsippet fordi det signaliserer at man har råd til det aller beste, det som de andre ikke kan få. Dermed signaliserer man status og overflod.